Instrumentering og gassanalyse for avfallsforbrenning

Avfallsforbrenningsanlegg og energigjenvinningsenheter (UVE) er forbrenningsanlegg der gassutslippene er begrenset av strenge forskrifter. For å optimalisere energiytelsen, beskytte miljøet og garantere sikkerheten i den tekniske prosessen er det viktig å installere pålitelige og nøyaktigemåleinstrumenter (trykksensorer, temperatursensorer, strømningsmålere, nivåmålere, energimålere) og utstyr forgassanalyse.

Forbrenningsanlegg

Forbrenningsovn

Et forbrenningsanlegg er en ovn der avfall brennes.
Avfall som transporteres til et ildsted, brennes til det er omdannet til aske.
Et forbrenningsanlegg med fast ildsted består av et tørkeildsted, et forbrenningsildsted og en etterbrenner.

1. Avfallet transporteres først til en tørkeovn der det tørkes med varmluft ved over 200 °C og antennes.
2. Avfallet føres deretter til en forbrenningsenhet, hvis hastighet styres for å opprettholde en konstant forbrenningsposisjon.
3. Til slutt brennes avfallet i en etterbrenner ved en temperatur på mellom 850 °C og 950 °C for å forhindre dannelse av dioksiner.
   
   

Kjele

Peis og verktøy

Kjøletårn

Røykgassen har en temperatur på over 800 °C under avfallsforbrenningsprosessen. Den kjøles deretter ned til under 250 °C når gassen passerer gjennom kjeler og rør. Kjøletårnet senker røykgasstemperaturen til 150 °C ved å sprøyte vann inn i røykgassen.

Røykgasstemperaturen senkes for til en viss grad å forhindre resyntese av dioksiner. Dioksiner genereres fra forbrenningsaske og klorkilder.

Posefilter (+ utstyr for deklorering)

Et posefilter, også kjent som et posefilterhus, består av flere lag med stoff. Antall lag varierer fra 10 til flere hundre, avhengig av anleggets størrelse. Et posefilter er i stand til å filtrere partikler helt ned til 0,2 pm. Når gassen som filtreres inneholder støv, tilsettes kalk. Dette absorberer klor og skadelige partikler. Gassen blir dermed renset og filtrert før den forlater skorsteinen. Støvet på overflaten av filtrene må fjernes regelmessig.

Denitrifikasjonsutstyr med selektiv ikke-katalytisk reduksjon (SNCR)

Nitrogenoksider (NOx) i forbrenningsgasser produserer et skadelig stoff som kalles fotokjemisk oksidant når de kommer i kontakt med ultrafiolette stråler. Hvis den fotokjemiske oksidanten blir værende i atmosfæren, omdannes den til smog, kjent som fotokjemisk smog. NOx som diffunderer ut i luften, binder seg til H2O eller O2 og danner HN03. Dette fører til sur nedbør som forurenser elver og jordsmonn. I en denitrifikasjonsenhet tilsettes NH3 til røykgassene slik at NOx reduseres til N og H2O. Den katalytiske enheten har en bikakekatalysator som bidrar til at NOx og NH3 bindes sammen. For å spare energi og redusere kostnadene er det viktig å måle NH3-konsentrasjonen og kontrollere mengden NH3 som brukes.